Et lite land med store bidrag

Erik Jørstad (42) var en del av Telemarksbataljonen som i ett år ble trent opp for utsending til Kosovo. Patruljen hans var en del av Kosovo Force (KFOR) og Erik tjenestegjorde to kontingenter på til sammen 13 måneder. Patruljen besto hovedsakelig av Eriks patrulje som han hadde trent med i forkant samt soldater som var ferdig med sin første kontingent og valgte deretter å bli igjen - slik at det var militær på plass med rutine fra området som kunne videreføre kunnskap og informasjon til de nye patruljene som ankom i løpet av sommeren.

Hva slags andre oppgaver jobbet dere med?

Erik og hans patrulje ble sendt til Obilić, som ligger cirka femten minutter unna hovedstaden i Kosovo, Priština. I første kontingent var hovedoppgaven å beskytte byens innbyggere og landemerker.

- Den første perioden min var det veldig “Telemarksbataljon”, altså alle patruljene var utstyrt og klare for krig. Jeg var trent opp som en ERYX-skytter, det er en tomannsjobb hvor det blir skutt ut en missil med en tråd etter seg, som jeg da kunne styre etter den ble avfyrt ved hjelp av en konsoll. Det var ganske farlige greier, blir tråden kuttet sprenger den - heldigvis kom det aldri til at det ble bruk for meg der, da vi ikke havnet i krig, sier Erik.

Hva slags andre oppgaver jobbet dere med?

Primært så var vi på patrulje rundt omkring i byen, det var noen få serbere igjen og de kunne ikke akkurat bevege seg fritt, de opplevde trakassering og trusler på daglig basis. Dette var mennesker som nektet å flytte, de hadde bodd der hele livet og hadde ingen planer om å gjøre noe annet. Det gjaldt også togstasjonen, så hver gang det kom et tog var vi på plass for å passe på at det ikke oppsto noe vold blant innbyggerne i Obilić.

Vi måtte også kjøre kolonnekjøring hver uke hvor vi eskorterte serbere til markedet slik at de fikk handlet, samt helt opp til den serbiske grensen et par ganger i måneden.

Ellers beskyttet vi noen serbiske monumenter plassert litt utenfor byen nærme en serbisk kirke. Disse landemerkene hadde blitt forsøkt sprengt i filler ved flere anledninger så vi hadde vakter der døgnet rundt. Vaktene kunne vare alt i fra en til to dager, avhengig av hvor mange patruljer som var tilgjengelig, så man bodde forsåvidt blant steiner i nesten 48 timer om man var uheldig.

Men vi var jo over 100 mann så vi fikk fordelt oppgavene ganske bra, forteller Erik.

I tillegg til patruljering og beskyttelse hadde Bataljonen ansvar for opplæring av det lokale politiet, det var de som måtte ta over når Telemarksbataljonen trakk seg ut. Ved spørsmål om hva slags utfordringer de møtte på svarer Erik at det er ikke mye han husker, iallefall av det som ikke var så hyggelig.

- Det er tross alt 20 år siden, men enkelte ting sitter igjen som da jeg og 3 andre fra Telemarksbataljonen fikk være med spesialstyrker for å arrestere folk i sine private hjem. Det å bryte ned døra til folk og gå inn med grunn for å ta dem med oss er ikke akkurat trivelig arbeid men det var nødvendig for freden.

Kan også nevne at en av oppgavene vi fikk fra NATO, i tillegg til opplæring av politiet, var å sitte i ett radiorom hvor vi bodde i opptil to døgn, og var da mellommannen mellom NATO og Forsvaret.

Det var nok den kjipeste vakten, det hendte noen fra patruljene som var i området kom innom for å holde vakta med selskap, men som regel var man mutters alene i opptil 48 timer

- det kunne være utfordrende til tider.

Bataljonen til Erik samarbeidet med flere andre land som også var i området. De besøkte og trente sammen med franske KFOR soldater i 2 uker som hadde base i Mitrovica, samt de britiske styrkene som hadde base i hovedstaden Pristina.

Hvor godt ble dere forberedt for denne operasjonen?

- Kjempe forberedt, spesielt fra den militære opplæringa vi fikk hjemme i Norge. Troppsjefen vår var også ekstremt merittert, han var beste elev på Krigsskole 1 og 2 i tillegg til utveksling fra England.

Heldigvis så han ingen kamp i løpet av sin tid i Kosovo men de var alltid beredt. De hadde en rotasjon på fire personer som ble satt på QRF-vakt (Quick Reaction Force), de sov med klærne på og hadde utstyr i nærheten i tilfelle noe skulle skje.

I den andre kontingenten fikk de ny ledelse, den militære biten fra første kontingent ble nedskalert og alle patruljer byttet ut geværet AG-3 med pistol. Da de serbiske styrkene trakk seg ut var det ikke lett for serberne som bodde der, så oppdraget besto i store deler på å beskytte dem fra kosovoalbanerne som ga disse innbyggerne skylden for krigen.

- En ny oppgave vi fikk i løpet av den andre kontingenten var mer humanitær arbeid, vi malte og pusset opp skoler, og fokuserte mer på å hjelpe de som bodde der med å bygge opp byen sin igjen - i tillegg til at vi beskyttet innbyggerne og landemerkene som før, sier Erik.

Hvordan vil du si involveringen av de militære styrkene som deltok, var avgjørende for slutt resultatet?

- Vanskelig å vurdere for meg men fra mitt ståsted, tror jeg det var viktig. For å bevare den freden som man hadde kommet fram til, å sørge for at folk ikke ble jaget hjemmefra var både viktig og riktig. Også tror jeg Norge løste oppdraget på en veldig god måte, jeg kan ikke si hvordan andre løste det i sine teiger, altså andre land da. Men jeg tror den norske innfallsvinkelen var veldig bra, vi prøvde jo på en måte å være en del, etterhvert da, av samfunnet og bygge det opp - framfor bare være en militærmakt som kun var soldater, avslutter Erik.

Det norske forsvaret

Forsvaret i Norge har et estimert aktivt personell på 64.000. I tallet på 64.000 er 24.000 aktive, og 40.000 er i reserve. Samtidig har vi førstegangstjeneste for alle som fyller 18, og er i stand til å tjene slik at unge får en generell kompetanse innen militær opplæring.

Med mengden personell forsvaret i Norge har tilgjengelig er vi plassert på 89 plass i forhold til andre land. Ut av de 140 landene som er listet, har førsteplassen Kina 3.355.000 militære personell, og sisteplassen Surinam 2000 militære personell.

Selv om Norge ikke har like mye personell som topp landene, er vi fortsatt deltakere i et flertall operasjoner utenlands.

Det norske forsvaret har siden 1947 bidratt i over 100 internasjonale operasjoner. Flertallet av disse operasjonene har vært knyttet til NATO, eller FN. Operasjonene har hatt alt i fra 1 militær personell stasjonert til den største operasjonen, tysklandsbrigaden som hadde 50 000 dokumenterte norske personell. Operasjonene har variert agenda hvor noen har handlet om medisinsk støtte, andre med sikkerhet og overvåking, minerydding, og ikke minst direkte konfrontasjon med fiendtlige krigere.

Kart over noen av de største operasjonene Norge har bidratt med fra 1999. (Trykk på et av de blå landene for å lese om operasjonen.)

Utenlandske operasjoner som Norge har deltatt i utenlands, har vært lokalisert i områder som Sør-øst Europa, Midtøsten, Afrika, og Middelhavet, og flere. Hvor forsvaret har bidratt med viktig støtte.

En av operasjonene Norges forsvar deltok i var i Kosovo i 1999. Operasjonen gikk under navnet Kosovo Force (KFOR) og var en av tre operasjoner som Norge hadde involvering med i Kosovo i årene 1998-1999, hvor KFOR også varte til 2020.

Bakgrunnen for konflikten som førte til operasjon KFOR, var oppløsningen av Jugoslavia. Grunnet oppløsningen ble det problemer med statsgrensene og grensene mellom folkegruppene. Dette førte til voldelige konflikter mellom det albanske flertallet og det serbiske mindretallet.

Operasjonen i Kosovo, for Norge sin del, gikk for det meste smertefritt. Fire soldater involvert i KFOR mistet livet men ingen av dødsfallene var relatert til selve konflikten, samtlige var uheldige ulykker. 6151 soldater og annet personell dro ned - 6147 kom tilbake. Det er selvfølgelig veldig trist, dog vi kan se tilbake på at ingen av de ble skutt under kamp.

Etter det Jørstad forteller om hvordan han og hans landsmenn hjalp til å bygge opp samfunnet, og hvordan de løste oppgavene sine for å holde freden, da kan vi med god grunn være stolte av hvordan Norge opptrådte.

Vi kan i allefall være sikre på at de ga alt, for verdensfreden, for sine landsmenn og ikke minst - for Norge.