Livet med ASD

Utfordringene til Markus

Som følge av Aspergers så har det vært mye vanskeligere for Markus å holde motivasjonen oppe mens han gikk på skole. Han slet med å holde motivasjonen oppe å det ble vanskeligere å gå på skolen.

- Dette ble veldig demotiverende i det lange løpet, da jeg ble ensom og satt mye alene, grunnet diagnosen var det vanskelig for meg å sosialisere, og være i et tettpakket klasserom med 15 andre elever.

Kort video om Aspergers.

Vanskelighetene med skolen førte til at Markus droppet ut før han ble ferdig med videregående utdanningen, som da gjorde at han endte opp hos NAV som gjorde sitt beste for å hjelpe han.

Markus har vært uten arbeid i over 3 år, og er lei av den repetitive hverdagen uten noe nytt som skjer. Hvor han ikke føler at han bidrar til samfunnet på noen måte. For hver dag som går jobber diagnosen mot Markus ved å bidra til mer omfattende psykisk slitasje blant annet rundt angst, og depresjon. Når Markus ikke får en mer variert hverdag, så blir arbeidsmulighetene enda mindre.

- Jeg ønsker å ha noe å gå til, og fordrive dagen min med. Ellers går jeg bare i sirkel rundt meg selv, og dette gjør at psykisk begynner jeg å slite. Dette igjen er motvirkende mot arbeidslivet jeg ønsker å ha.

Da Markus gikk på skolen, fikk han tillatelse til å ha private fremføringer for lærerne. Dette var da grunnet angst. Selv om han fikk lov til private fremføringer, kunne han ikke få alt lagt til rette for seg slik at han kunne få den oppfølgingen han trengte. På dette stadiet visste ikke Markus at han hadde diagnosen Aspergers. Da han fikk diagnosen, valgte han å slutte på videregående skole.

Å få diagnosen var i seg selv ikke noe hyggelig, og samtidig endte fraværsgrensen opp med å minke til 10%. Markus som allerede hadde slitt med å komme seg på skolen grunnet angst, og følelsen av å være sosialt utestående endte nå på kanten av fraværsgrensen. Da han lå på kanten av fraværsgrensen og hadde nylig fått diagnosen, økte dette angsten betraktelig. Markus valgte så å ha en samtale med skolerådgiveren og de ble enige om at han ville heller passe bedre inn i NAV sine programmer.

Da Markus først kom i kontakt med NAV som 18-åring ble han plassert i programmet for arbeidsrådgiving først. I arbeidsrådgivnings programmet var han med en ‘god stund’ uten at han kom noen vei. Da dette stoppet opp ble han satt over i arbeidsprogrammet deres, hvor de kastet han rundt da de aktivt jaktet etter jobb som passet Markus.

NAV ønsket å vite hva Markus var interessert i, for å skape en arbeidsprofil for han. Når dem fikk vite litt om interessene til Markus, sendte dem ut en representant som snakket med arbeidsgiverne for han. Da Markus nevnte i intervju med NAV hva han ikke var så flink med, blant annet sosiale sammenhenger, valgte NAV å kutte alle arbeidsmulighetene som kunne ha snev av dette i seg. Dette ville da si at alle jobber som innebærte kundeservice ble utelukket.

Da NAV fikk denne informasjonen om Markus valgte dem kun å søke etter jobb innen lager og fabrikker i nærområdet. Samtidig ønsket ønsket Markus gjerne å teste seg selv i sosial sammenheng selv om dette ville være vanskeligere for han å jobbe med.

Når Covid-19 pandemien kom til Norge, ble prosessen hvor Markus sin representant letet etter jobb for han satt på pause. Så etter et halvt år, til ett år senere fikk han beskjed om at arbeidsrådgivning programmet ville bli avsluttet. Deretter ble Markus sittende uten hjelp til NAV sendte han til psykolog for psykiske distraheringer som følge av autisme. Nylig har NAV valgt å sende Markus videre til kommunepsykolog som skal hjelpe han å skrive en CV til bruk senere i livet, på denne måten kan han søke etter jobb senere i livet på egenhånd.

Markus har problemer med sosial interaksjon, for eksempel øyekontakt eller fysisk kontakt, uten at han ønsker det selv. Dette er interaksjoner som gir han negative reaksjoner i etterkant, i form av utmattelse og angst.

- Dersom jeg hadde jobbet i butikk og en kunde hadde tatt meg på skulderen for å få oppmerksomheten min. Der og da ville jeg sikkert sett helt fin ut. Men senere ville jeg hatt vansker med å arbeide fordi jeg ville følt meg utmattet.

Samtidig sliter jeg veldig med å ta initiativ, men dersom jeg får en klar instruks med liste over hva jeg skal gjøre, klarer jeg jobbe effektivt.

Det store spekteret

Markus er ikke alene om å være uten jobb, og lete gjennom NAV. En undersøkelse gjort i Storbritannia året 2016 av “The National Autistic Society” indikerte at bare 16% hadde fulltidsjobb, og gjennomsnittlig er det kun 32% av personer med autisme som er i noen form for jobb. Det er ikke noen statistikk om dette direkte fra Norge. Vi har da generell statistikk om mennesker som får arbeidsavklaringspenger gjennom NAV, fordelt på 14 diagnoser i perioden januar til august 2021. I denne statistikken er personer med angst og depresjon i høyest andel på rundt 19.9%. Med tanke på at dette er vanlige personlighetstrekk som kan medfølge med diagnosen autisme kan man anse at et høyt antall i denne prosentandelen har diagnosen autisme.

En annen studie innad Oslo viser det økende antallet barn i alderen 1-16 år, hvor antallet øker drastisk fra 2012, til 2016 med over 371, nye diagnostiserte individer med ASD. Dette vil da i verste fall føre til enda flere personer som ikke finner jobb, men ønsker å arbeide. Dette vil da være med økende tall for hvert år.

Det er ulike bedrifter som ansetter mennesker ulike bedrifter som ansetter mennesker som er diagnostisert med autisme, blant annet spesialistbedriften.no, som eksklusivt ansetter mennesker med Aspergers syndrom. Utenom har man Fønix AS som er utarbeidet av NAV Vestfold, Glenne kompetansesenter, og Fønix AS, som jobber for å hjelpe dem med andre varianter autisme, og et fåtall andre tiltak som ikke spesifikt er rettet mot dem med ASD, men som vil være godt tilpasset for dem.

Her til lands ser man en økende trend, hvor bedrifter og organisasjoner tar grep for å hjelpe mennesker med ASD-lidelser ut i arbeidslivet. Markus er mot sin vilje vel og merke fortsatt på utsiden, selv om han har vært i systemet siden han var 18-år gammel. Med den økende mengden ASD diagnostiserte, må flere arbeidsplasser øke fokus på tilrettelegging for disse personene, samt være mer åpen for de som vil faktisk vil ut i jobb - for at de kan være en god ressurs er det lite tvil om.

-Jeg ønsker å ha noe å gå til, og fordrive dagen min med. Ellers går jeg bare i sirkel rundt meg selv